Naturen viser oss Guds vesen. Det står i Bibelen, Salmene 19,2. Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk.
Gud har makt til å kontrollere naturkreftene. Det står i Bibelen, Matteus 8,26. Han svarte: Hvorfor er dere redde? Så lite tro dere har! Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.
Naturen beviser Guds eksistens. Det står i Bibelen, Romerne 1,20. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.
Naturen selv venter med glede på forløsning fra syndens konsekvenser. Det står i Bibelen, Romerne 8,19-22. Alt som er skapt, venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. For det som er skapt, ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som gjorde det slik. Likevel var det håp, for det skapte skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få del i den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. Vi vet at alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag.