Oppdragelse og disiplin er et uttrykk for kjærlighet. Det står i Bibelen, Hebreerne 12,5-11. Har dere glemt de manende ord som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, mist ikke motet når han refser deg. For Herren tukter den han elsker, og refser hver sønn han tar seg av. At dere må lide, det tjener til å oppdra dere; for Gud behandler dere som barn. Finnes det en sønn som ikke blir tuktet av sin far? Hvis dere ikke får tukt som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn. Vi har hatt våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under ham som er åndenes Far, så vi kan vinne livet? For fedrene tuktet oss bare en kort tid, slik de fant det for godt. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet. All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.
Oppdragelse er et uttrykk for foreldrenes omsorg for sine barn. Det står i Bibelen, Ordspråkene 13,24. Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker ham, tukter ham tidlig.
Det å veilede og disiplinere sine barn når de er unge, kan spare dem for større problemer senere i livet. Det står i Bibelen, Ordspråkene 19,18. Tukt din sønn mens det ennå er håp.